Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg,
Johannes ev. kap. 1.
Fortsettelse ned.. I øverste bildet
ser vi fra Sverige og over til Danmark
Jeg står i Sverige og tar bildet; i bakgrunnen ser vi Danmark. Jeg synes det er et flott bilde, ikke bare slik det er, men og for å vise deg en illustrasjon på hvordan det er å være en kristen. For? Det er en virkelig forskjell i å se og ikke. Døperen Johannes så Jesus komme mot seg og så det verden ikke så - han ser verdens frelser komme mot seg og utbryter da så vakkert: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!» Johannes ev. kap. 1, vers 29. Det så Johannes.
Troen er en pussig og rar ting. Det vi skal forstå er at Gud legger den gode jord i våre hjerter og utifra det vokser noe frem som vi etterhvert skjønner er tro - tro på at Kristus Jesus virkelig er Guds Sønn. Vi får altså, - noe som jeg må sette inn i parantes, nye « øyne «. Disse våre nå nye øyne er selvsagt ikke fysiske, de er i våre hjerter slik at Gud åpner opp noe nytt for oss og gir oss visdom og innsikt i hva vi har å se hen imot.
Som kristne kan vi som her i bildet oppe, se hen imot det nye Jerusalem, vite om gjestebudet Gud har kalt oss til gjennom Jesus, og være glade i våre hjerter at det er slik. Den som ikke tror ser som i bildet her oppe, - Danmark over på andre siden, men ikke mer. Noe gjestebud i Guds rike kan ikke sees. Paulus visste dette så godt og han skriver i 1 Korint, kap vers 18: For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. 19 Det står jo skrevet:’
Jeg vil ødelegge de vises visdom,
og de klokes klokskap vil jeg gjøre til intet.
20 Hvor er da de vise, hvor er de skriftlærde, hvor er denne verdens kloke hoder? Har ikke Gud vist at verdens visdom er dårskap?
For den som ikke vrenger sitt hjerte åpent for Gud og lar Jesus overta «tronen» i ens hjerte, så kan ikke evangeliet gi deg de nye øyner. Ikke ved visdom, ikke ved arbeid eller ved annet vi kan tenke oss kan evangeliet om Jesus bli virkelighet og realistisk. Kun ved tro. Det er så enkelt, og dog umulig for oss å tilegne oss noe som bare Gud kan åpenbare for oss.
I 2 Kongebok kap. 6 står det en herlig fortelling om det å ha hjertets øyne. Elisja og hans følgesvenn er omringet av arameere og trenger hjelp, noe de får. Elisja ber til Gud, vers 6: 17 Så ba Elisja og sa: «Å, Herre, lukk opp guttens øyne så han kan se!» Herren åpnet hans øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av ildhester og ildvogner rundt omkring Elisja. ————- Arameerne blir så slått med blindhet.
Når vi som Johannes kan si, - se der, Guds lam, - ja, da ser vi. Ikke p.g.a. oss selv, men for at Gud har åpnet opp våre hjertes øyne. Så i alt dette er det at jeg skriver at troen er noe pussig noe, noe vi ikke helt klarer å utlegge i all sin velde. Men vi aksepterer at det er slik.
De er flotte, Marekattene i bildet oppe der de står og kikker samlet etter noe, kanskje fiender? Disse er alltid på vakt og er utrolig sosiale og flotte dyr. Og akkurat dyr er det de er og de vil ikke kunne se Jesus slik vi snakker om her nå.
Men du? Vil ikke du se hen til en som kan gi deg nye øyner og gi deg håp og tro om noe annet det du ser med dine fysiske øyne?
Be om det. Så lett, og så vanskelig. Valget er ditt nå.
Amen..
___________